- Jeg sover på kjøkkenet hvis jeg må
- Jeg sover på kjøkkenet hvis jeg må
Etter 30 år og tusenvis av timer bak grytene, er Ali Moudnib (55) en av Kristiansands mest erfarne kokker. Nå legger han sin stolthet i å skape byens beste tapas - igjen.
- Jeg skulle utplasseres som servitør. Men da jeg kom inn på hotellet, var det ikke flere servitørplasser ledig. Så jeg ble sendt inn på kjøkkenet for å skrelle poteter.
Ali Moudnib ler og slår ut med armene. Han forteller om ungdomsårene på Vennesla videregående skole, og tilfeldighetene som gjorde at han endte opp som kokk og ikke servitør.
Året er 1992 og Ali har nylig kommet til Norge. Oppveksten utenfor Casablanca i Marokko beskriver han som fin - og minnerik. Men familien var konstant på jakt etter jobb og et bedre økonomisk liv. Fra den afrikanske storbyen reiste de til Norge for å prøve lykken. Lykken fant de på Sørlandet.
- Norge er et fantastisk land. Det må jeg si. Selv om det var tøft også i Norge på 90-tallet, er det så mange fine mennesker her. Jeg ble raskt omgitt av gode venner. Det gjør meg glad, sier han og smiler.
Karrieren på Ernst Hotell
På Ernst Hotell fikk han en god venn. Kjøkkensjefen hadde sansen for den nye gutten som skrelte poteter. Han jobbet hardt. Og var nøyaktig. Han fikk tilbud om ekstravakter og vokste raskt med oppgavene. Han ble fast ansatt, flyttet fra klargjøring av frokost til teamet som arbeidet med ala carte. Derfra steg han raskt i gradene til sous chef, før hotelldirektøren en dag ba ham ta over som kjøkkensjef.
- Tiden på Ernst var fantastisk. Det var høyt nivå på maten. Vi jobbet hardt og vi jobbet mye. Og jeg jobbet med mange fantastiske mennesker. Som for eksempel Knut Solberg som var den første i Norge til å få stjerne i Michelin-guiden, forteller Ali.
Men selv om jobben som kjøkkensjef var både krevende og spennende, kjente han også på at han trivdes aller best på kjøkkenet. På gulvet. Sammen med grytene og de andre kokkene. Jobben som kjøkkensjef var for mye administrasjon.
- Så jeg takket for meg. Og for en fantastisk tid.
Dag og natt på LeMonde
I 2011 startet et nytt eventyr. LeMonde så dagens lys i Kirkegata. Med Ali på kjøkkenet. Bak grytene der han trivdes aller best.
- Det var utrolig spennende å starte noe helt nytt. Og det gikk fantastisk bra. Vi jobbet hardt, dag og natt, for å gjøre alle kundene fornøyde, sier han.
- Ja, jeg sover gjerne på kjøkkenet hvis jeg må. På den tiden hadde vi ikke nok ovner til alt som skulle forberedes. Så jeg tilberedte én og én rett i ovnen gjennom hele natten, og sov noen minutter her og der.
LeMonde ble raskt en av byens mest populære restauranter. Suksessen fortsatte med en egen tapas-avdeling, og de rakk også å åpne restaurant i Arendal, før Ali og gründerne skilte lag.
Etter å ha drevet restaurant i Bankkjelleren og på Hartmanns brygge, er Ali klar på hvor han hører hjemme.
- Jeg skal være på kjøkkenet. I driften. Jeg skal lage mat. Det er det jeg kan, og det er det jeg liker aller best.
I 2021 bestemte han seg for å gjøre en ny drøm til virkelighet. Tapasfabrikken ble etablert. På hotellkjøkkenet i gamle Hotell Fregatten i Dronningens gate, skal han igjen skape store smaksopplevelser. Og byens beste tapas.
- Jeg vet jeg kan lage god tapas. Og jeg ønsker at hele Kristiansand skal få gleden av å nyte denne.
Alt lagd fra bunnen
Ali velger ikke letteste utvei. Alt som serveres til kundene har han kuttet, marinert og tilberedt fra bunnen. Helt fra bunnen.
- Jeg begynner gjerne en uke før jeg skal levere en større bestilling. Det er planlegging. Jeg handler inn de gode råvarene. Og så begynner vi tilberedningen. Det tar tid. Alt kuttes for hånd. Alt er hjemmelagd. Det er ingen poser eller pulver, sier han med bestemt stemme.
Dette handler åpenbart om stolthet. Yrkesstolthet. Og stolthet over opphavet. Smakene fra barndommen. Og røttene fra Marokko.
- Signaturen min er den unike smaken. Kombinasjonen av det marokkanske krydderet og de norske råvarene. Norge har verdens beste råvarer. Visste du det? Sammen med krydderet, blir resultatet helt fantastisk, sier Ali - og krever å bli trodd på det.
- Jeg mener det! Jeg lager mat med stolthet. Dette er viktig for en kokk. Alle som kommer til meg skal smile. Da har jeg lyktes!